Rekordhøye magasinfyllinger og en solid hydrologisk balanse preger kraftmarkedet i 2025. Likevel har værforholdene skapt store prisvariasjoner, med perioder med både rekordhøye og rekordlave strømpriser.
Kraftåret 2025 startet med rekordhøye magasinfyllinger og en solid hydrologisk balanse. Ved inngangen til året lå balansen på rundt 10 TWh i Norge og 18 TWh totalt for Norge og Sverige. Dette la et godt grunnlag for kraftsituasjonen, men værforholdene har ført til store prisvariasjoner så langt i år.
Januar startet kaldt der temperaturene lå på 2–5 grader under normalen i hele landet. Dette økte kraftforbruket og bidro til høyere priser, særlig i Sør-Norge, hvor de gjennomsnittlige ukesprisene lå mellom 50–63 øre/kWh. I Midt- og Nord-Norge var prisene betydelig lavere, med henholdsvis 19 og 9 øre/kWh i snitt.
I uke 2 fortsatte kulden, samtidig som vindkraftproduksjonen i Nord-Sverige var lav. Dette førte til en midlertidig prisøkning i Midt-Norge, hvor enkelte timer nådde over 100 øre/kWh, og gjennomsnittlig ukespris steg til 39 øre/kWh. I Uke 3 var vi tilbake til mildværet igjen og Midt-Norge (NO3) fikk en gjennomsnittlig pris på bare 5,6øre/ Kwh!
Gjennomsnittet for alle timeprisene på NordPool (engrospris) for januar endte på 28,5 øre/kWh, en uvanlig lav vinterpris.
På kort sikt forventes kraftprisene å være påvirket av værforhold, spesielt temperatur og vindforhold. Kalde perioder øker etterspørselen etter oppvarming og kan presse prisene opp, mens mildvær og økt vindkraftproduksjon kan bidra til lavere priser. Prognoser tyder på at Midt-Norge vil oppleve lave spotpriser de kommende ukene, takket være en svært gunstig hydrologisk situasjon.
Også på lengre sikt er det forventninger om lave kraftpriser i Midt- og Nord-Norge. Dette skyldes en sjelden god hydrologisk situasjon med fulle vannmagasiner og mye grunnvann. I Sør-Norge er den hydrologiske situasjonen også god, men ikke like ekstrem som i de nordlige deler. Samtidig påvirkes prisene i sør av kabelforbindelsene til kontinentet, noe som vil bidra til at prisnivået der forblir høyere enn i Midt- og Nord-Norge.
